“Maskinen som ble glemt, da tiden løp løpsk”

Av Betina Birkjær og Luise Midtgaard, Sanselåven 2013

Det tikker og takker,

Lakker og banker –

det blinker og spilles,

tralles og trilles.

Klokkene går,

klokkene står ….

Maskinen vil lytte –

kommer DU i år?

Alt forandrer seg. Hele tiden. Vi kan se det i naturen, der transformationer vises i full skue, om man tar seg tid til å  se. Mennesket derimot har en tendens til å glemme, at vi også selv er summen av en uoverskuelig cellemasse, som konstant er under forvandling. Og at vi er en del av en verden, som på alle plan er i uavbrutt bevegelse fra ét stadie til et neste.

Fornyelse både fasinerer og skremmer oss på samme tid, for hver gang vi våger forandring, mister vi også ganske kortvarigt fotfeste og henger for et øyeblik i fritt svev.

Med utstillingen ville kunstnerne gripe folk, når de henger der fritt svevende og invitere de inn i et univers, hvor alt er under forandring, og ingenting er som det pleier å være. Et surrealistisk drømmeunivers som kryber inn under huden på en, og får hjernen til å slå krøll.

Denne utstillingen var som en metamorfose, en transformasjon av det fysiske materiale fra “Vannkongens Utestue og andre hjem” til en ny utstilling. Den gamle utstillings tema og oppbygning ble på mange måter sprengt i tusen biter, dekonstruert og samlet på ny. Badematter, hundrevis av trekasser i alle størrelser og masse garn ble helt konkret demontert, omformet, og tematisk strukket til det ytterste. Noe nytt gjenbruksmateriale ble fylt på, og så løp tiden løpsk og maskineriet satte i gang.